Det er først og fremst én grunn til at Windows 8 har blitt omdiskutert – det nye brukergrensesnittet som offisielt heter Modern UI, men som de fleste fortsatt kaller for Metro. Selv om enkelte er godt fornøyde med tofoldigheten som Modern UI danner med det tradisjonelle skriverbordsgrensesnittet, er det mange som ikke forstår hensikten med at et brukergrensesnitt som tilsynelatende først og fremst er laget for berøringsskjermer, skal påtvinges vanlige pc-brukere. Man kan vel heller ikke si at Microsofts forsøk på å forklare dette har nådd fram eller vært særlig vellykkede.

I alle fall fram til nå.

For i går kan alt ha blitt mye klarere. I alle fall dersom Redit-brukeren pwnies er den han utgir seg for å være, nemlig brukergrensesnitt-designer hos Microsoft. Ifølge Neowin er hans virkelige navn Jacob Miller, men det oppgis ingen kilde for dette. Men Microsoft har bekreftet til CNET News at Miller er ansatt i selskapet.

Dersom Miller virkelig er ansatt av Microsoft, er hans uttalelser oppsiktsvekkende åpenhjertige. Men de gir mening og innsikt i hva Microsoft angivelig har tenkt.

Det Miller gjør helt klart, er designteamet har delt inn Windows-brukerne i to grupper – innholdskonsumenter og innholdsprodusenter.

– Metro et er område for innholdskonsummering. Det er designet for tilfeldige brukere som bare ønsker å sjekke Facebook, ser på noen bilder kanskje laste opp en selfie på Instagram. Det er designet for din datamaskin-uvitende lillesøster, for bestefedre som ikke vet hvordan man bruker den datadingsen, og mamma som bare ønsker å søke etter noen oppskrifter på eplepai. Det er enkelt, tydelig og gjør én ting (og bare én ting) relativt enkelt. Det er hva Metro er. Det er antitesen av en avansert bruker. En avansert bruker en som skaper innhold. De har flere ting åpne på flere skjermer, noen ganger med flere virtuelle maskiner og deres egne, nestede kompleksitetsnivåer, skriver Miller.

Han mener likevel at Metro er en god ting for de avanserte brukerne.

– For Windows 8 og Metro kom på banen, måtte avanserte og tilfeldige brukerne dele det samme området. Det var som en leid smokingjakke – noe som skal til en viss grad passer til et stort mangfold av mennesker. Det var ikke skreddersydd fordi aggressiv skreddersøm ville gjort at det passet flott til én person, men ikke til de andre. Uansett hvilken funksjon vil ønsket å legge til i Windows, måtte den være noe som var så enkelt at det ikke forvirret tilfeldige brukere, men heller ikke banalisert så mye at det ble ubrukelig for avanserte brukere. Svært mange funksjoner ble kuttet på grunn av dette, skriver Miller og nevner blant annet støtte for flere skrivebord, noe som svært mange andre pc-operativsystemer har støttet i lang, lang tid.

– Men ikke Windows. Årsaken er at hver gang vi forsøker å legge det til, kjører vi brukertester. Og hver gang finner vi ut at de tilfeldige brukerne – en mye større del av vår demografi enn Apples eller Linux’ – blir forvirret av det. Så forslaget blir nedstemt og de avanserte brukerne lider.

– Hendene våre var bundet, og brukerne våre ble plaget med sine leide jakker. Så hva gjorde vi? Vi separerte brukerne i to grupper. Casual og Power. Vi skapte to separate lekeplasser for dem. Alle de tilfeldige brukerne ville få sitt eget nye og skinnende sted å se på kattebilder – Metro. De avanserte brukerne ville kunne herske fritt over sitt eget domene – desktoppen.

Miller forklarer at foreløpig har Microsoft brukt mest tid på å forbedre Metro, eller Modern UI, men så snart man dette brukergrensesnittet «maler jevnt», vil man starte å gjøre skrivebordet mer avansert.

– Vi vil legge til ting vi ikke har kunnet tidligere. Ting vil gå raskere, mer avanserte og hendigere enn de har gjort tidligere – og det er dersom Metro er bra for avanserte brukere, skriver Miller.

Bruken av tvang
Han forklarer også hvorfor Windows 8.0 i utgangspunktet tvang alle brukerne rett inn i Metro-grensesnittet, noe som har blitt endret med Windows 8.1 for dem som ikke har tatt i bruk tredjepartsløsninger.

– Det korte svaret er at tilfeldige brukere ikke utforsker. Dersom vi hadde gjort desktoppen til standard slik vi alltid har gjort, og inkludert en fin, liten startmeny som føltes som hjemme, ville de tilfeldige brukerne aldri ha migrert til deres land med melk og honning. De ville fortsatt ha okkupert skrivebordet som de alltid har gjort, og vi ville ha blitt sittende fast ved utgangspunktet. Så vi tvang det [Metro, red. anm.] på dem, skriver Miller.

I et annet, noe eldre innlegg forteller Miller at Windows gis ut etter i en tikk/takk-syklus, hvor tikk-utgivelsen generelt har vært preget av flere problemer enn takk-utgivelsene

– Windows 7 kunne ikke ha eksistert uten leksen vi lærte av det klusset som var Vista. XP kunne ikke ha eksistert uten 2000. Forhåpentligvis vil Windows 9 være en solid forbedring av alt dette, skriver Miller.

På spørsmål om hvorfor Metro er inkludert i Windows Server 2012, svarer Miller at han ikke har vært involvert i det arbeidet, men at han antar at det kan skyldes at Microsoft ikke ville fragmentere kodebasen.