Generalsekretær Angel Gurria i OECD var i Norge i går for å overrekke organisasjonens ferske analyser av Norges økonomiske utvikling, Economic Survey of Norway 2014 (oppsummering og lenke til pdf på 114 sider).

Rapporten er ikke spesielt kritisk til Norge. I innledningen heter det at Norges nye regjering har overtatt ansvaret for en framgangsrik og velstyrt økonomi hvor folk generelt sett er lykkelige. Intelligent forvaltning av oljeformuen og en hensiktsmessig pengepolitikk har skjermet landet mot de verste utslagene av finanskrisen og støttet opp om gjenreisningen.

OECDs hovedpoeng er at Norge kunne gjort det enda bedre. Produktivitetsutviklingen burde vært bedre, selv om det ikke kan sies at landet later seg i lys av oljefondet. OECD formulerer seg slik: «Dagens velstand tenderer til å dekke over en oppbremsing av den underliggende veksten i produktivitet.»

Det anbefales tiltak på tre hovedområder: skatt, gründervirksomhet og utdanning.

OECD mener skattenivået er for høyt. Det generelle nivået bør reduseres gradvis, men raskere enn Solberg-regjeringen legger opp til.

Beskatningen rammer også skjevt. OECD anbefaler endringer i formueskatten for å gjøre det mindre gunstig å eie egen bolig, og mer gunstig å være gründer. OECD sier Norge bør «vurdere ytterligere redusert formuesskatt for å gi større insitament til gründere» (se boksen på side 31 i rapporten).

Økt satsing på gründere er et gjennomgående tema i hele rapporten. Dessuten er et eget kapittel på 30 sider (av 114) om «entreprenørskap».

Gründervirksomhet er et vesentlig bidrag til produktivitetsvekst. Tiltak for å fremme gründervirksomhet kan gjennomføres på flere områder, utover økonomiske rammevilkår som formueskatt, mener OECD. Gründerkompetanse som risikovurdering, ledelse, prosjektplanlegging og finansiering bør få en like framtredende plass som naturvitenskap, ingeniørvitenskap, teknologi og matematikk i den nasjonale kompetansestrategien. Universiteter bør oppmuntres til ytterligere satsing på teknologioverføring, også samarbeid dem imellom.

Et særtrekk ved norske gründere er relativt lav kvinneandel. Her innrømmer OECD at de har verken forklaring eller forslag til tiltak.

OECD tror en mer «gründeraktig» innstilling innen offentlig sektor kan bidra til en effektivisering der, særlig med tanke på teknologisk utvikling og digitalisering, som kan gi svært positiv virkning på lang sikt.

– Selv innenfor den irreduktible offentlig sektor kunne vilje blant de ansatte til å ta litt risiko i jakten på effektivitetsøkende tiltak bli en drivkraft for bedre kostnytteforhold, heter det blant annet.

Når det gjelder utdanning, peker rapporten på et misforhold mellom PISA-målingene og PIAAC-målingene.

PISA måler ferdighetene til femtenåringer. PIAAC måler ferdigheter til voksne. Norske voksne skårer langt høyere på PIAAC enn man kunne forvente utfra PISA-målingene, som går tilbake til 2000.

– Nordmenn kommer på femte og sjette plass [i PIAAC-målingene] innen henholdsvis leseferdighet og regneferdighet, og på fjerde plass innen «problemløsning i teknologirike omgivelser», heter det (side 91).

Forklaringen, ifølge OECD, ligger i høy deltakelse i etterutdanning og opplæring blant unge voksne som opprinnelig skårer lavt i PIAAC-målingene. Det tyder på praktisk oppfølging av begrepet «livslang læring», og et stort potensial for Norge.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har lenge ivret for flere tiltak som faller sammen med forslag fra OECD.

Digi.no ba generalsekretær Per Morten Hoff om en kommentar, særlig til OECDs synspunkter på formueskatt og bedre vilkår for gründere.

– Dette høres veldig fornuftig sett med øynene til en gründer. Regjeringen har jo varslet skattekutt og det er bra, men det er også mulig å innrette skattekutt på ulike måter. I flere land, blant annet Irland, har man gitt skattefrihet eller lave skatter de første årene slik at man gir rom for at selskaper kan få en god grunnmur. I Norge er formueskatten uten tvil en hemsko for å skape nye bedrifter: Vi ser jo gang på gang at suksessrike gründere må låne penger i banken for å betale formueskatt fordi deres aksjer har fått en høy teoretisk verdi.

Hoff peker på at det er for enkelt å skåre retoriske poeng med rikinger som Kjell Inge Røkke.

– Det er ikke Røkke som har størst problemer med formuesskatten.

Hoff mener medeierskap bør få bedre rammevilkår.

– Også når det gjelder medeierskap har vi en lang vei å gå for å fremme veksten i unge næringer og unge selskaper. Opsjoner eller medeierskap er viktig for å holde kostnadene nede i en bedrifts første kritiske år. Dessverre blir man meget hardt straffet hvis man i stedet for høy lønn tar ut eierskap i selskapet.